Tannregulering hva du bør vite før du starter

Mange vurderer tannregulering enten på grunn av skjeve tenner, problemer med bittet eller et ønske om et penere smil. Samtidig kan prosessen virke både lang og komplisert. Når en ser nærmere på hva behandlingen innebærer, blir det ofte enklere å ta et trygt valg og få realistiske forventninger til både tid, kostnader og resultat.

Under følger en oversikt over hvorfor tannregulering kan være nyttig, hvilke typer behandling som finnes, og hvordan hverdagen blir mens reguleringen står på.

Hvorfor tannregulering er mer enn bare et penere smil

Tannregulering handler ikke bare om estetikk. Mange får behandling for å forebygge eller redusere problemer som kan oppstå senere i livet. Skjeve tenner og feil bitt kan gi slitasje på emaljen, vansker med å tygge og større risiko for hull og tannkjøttbetennelse. Når tennene står mer rett, blir de også enklere å holde rene.

Et stabilt bitt fordeler tyggekraften jevnere mellom tenner og kjeve. Hvis enkelte tenner tar unormalt mye belastning, kan de brekke lettere eller få sprekker. Enkelte opplever også spenninger i kjeve og muskulatur som henger sammen med hvordan tennene møtes når de biter sammen. Korrigering av bittfeil kan derfor gi både bedre funksjon og mindre ubehag i hverdagen.

Mange merker også en tydelig psykisk effekt. Å føle seg trygg når en smiler, ler eller snakker foran andre, påvirker både selvtillit og sosial trygghet. Etter endt behandling beskriver mange at de smiler mer spontant og ikke lenger skjuler munnen på bilder. For barn og ungdom kan dette ha stor betydning sosialt og på skolen.

I Norge får barn og unge med visse typer bittfeil delvis refusjon via Helfo når behandlingen gjøres hos spesialist i kjeveortopedi. Voksne må som regel betale selv, men også her vurderes behovet individuelt. En grundig undersøkelse med røntgen, bilder og avtrykk eller skanning gir grunnlag for en plan tilpasset både tannstilling, bitt og alder.

Ulike typer tannregulering og hvem de passer for

Det finnes flere typer regulering, og valget avhenger av alder, type bittfeil, hvor omfattende behandlingen er, og hvilke ønsker pasienten har.

Tradisjonell fast regulering med klosser på tennene er fortsatt den mest brukte metoden, særlig hos barn og ungdom. Her limes små fester på hver tann, og en bøyle festes i disse. Bøylen strammes og tilpasses jevnlig for å flytte tennene gradvis. Klossene kan være metallfargede, hvite/keramiske eller i mer diskrete fargetoner. Barn synes ofte fargede strikker rundt klossene er motiverende og gjør behandlingen litt morsommere.

For mange voksne er utseendet viktig under behandlingen. Da kan usynlig tannregulering med gjennomsiktige skinner, for eksempel Invisalign, være et godt alternativ. Tennene skannes digitalt, og en rekke tynne plastskinner produseres. Hver skinne flytter tennene litt og brukes gjerne 12 uker før neste. Skinnen tas ut når en spiser og når en pusser tenner, men må ellers brukes store deler av døgnet for å gi god effekt. Denne metoden egner seg ofte godt for moderate tannstillingsfeil og for pasienter som er motiverte til å følge opp bruken nøye.

Barn i vekst kan også få såkalt avtakbar apparatur, som gommer, plater og bøyler. Disse utnytter kjeveveksten og brukes blant annet ved underbitt, kryssbitt og enkelte typer overbitt. Slike løsninger kan justere kjeveposisjon i tillegg til tennenes plassering. Mange klinikker lar barna velge farger og kanskje glitter eller små motiver i gommene, noe som øker eierskap og motivasjon.

Valg av metode tas sammen med en kjeveortoped. Spesialisten vurderer både estetiske mål og hva som gir best langsiktig funksjon. En ærlig vurdering av utgangspunkt, muligheter og begrensninger er viktig for å unngå skuffelse senere. Noen ønsker for eksempel helt rette tenner på kortest mulig tid, men har en bittfeil som krever mer omfattende behandling for å oppnå et stabilt resultat.

Slik oppleves hverdagen med tannregulering

Når behandlingen starter, er det vanlig med litt ømhet og trykk i tenner og kjeve de første dagene. Dette skyldes at tennene begynner å flytte seg. De fleste klarer seg godt med enkle smertestillende midler og myk mat i en kort periode. Etter hvert venner munn og tunge seg til reguleringen, og plager blir mindre.

God munnhygiene er helt avgjørende. Matrester fester seg lettere rundt klosser, strikker og skinner. Uten grundig rengjøring kan det oppstå hull, misfarging og irritert tannkjøtt. Mange klinikker legger vekt på opplæring i hvordan en pusser effektivt rundt apparaturen, og anbefaler hjelpemidler som mellomromsbørster, spesialtråd for tanntråd og fluorprodukter. Noen pasienter får også egne veiledningstimer hos tannpleier underveis.

Tidsbruk er også noe mange lurer på. Selve behandlingen varer ofte mellom 12 og 30 måneder, avhengig av utgangspunkt og metode. I denne perioden går pasienten til jevnlige kontroller, vanligvis hver 6.10. uke. Her justerer kjeveortopeden apparaturen, følger utviklingen og gjør små endringer ved behov. Etter at reguleringen tas av, må tennene stabiliseres med en retainer, ofte en tynn tråd limt bak fortennene eller en avtakbar skinne om natten. Denne fasen er viktig for å unngå at tennene glir tilbake.

Mange opplever behandlingen som mer overkommelig enn de fryktet. Korte ubehagelige perioder kommer gjerne etter justeringer, men mellom timene går hverdagen som normalt. De fleste kan drive med idrett, musikk og andre aktiviteter som før, eventuelt med en enkel beskyttelsesskinne ved kontaktidrett.

For personer som ønsker behandlingsforløp hos erfarne spesialister i kjeveortopedi i Bærum-området, er Bærum Tannregulering et aktuelt alternativ. Klinikken har både tradisjonelle reguleringer, usynlige skinner og avtakbare apparaturer, og informasjon finnes på baerumtannregulering.com.