Tilfluktsrom: Hva du bør vite om trygghet i kriser

Et tilfluktsrom er et rom som skal beskytte mennesker ved krig, alvorlige ulykker eller andre ekstraordinære hendelser. Rommet er bygget for å tåle trykkbølger, brann, rystelser og farlige stoffer i lufta. I Norge finnes det nesten 20 000 slike rom, både private og offentlige, og mange av dem ligger skjult i kjellere i helt vanlige bygg.

Hva et tilfluktsrom skal tåle og hvordan det virker

Mange tenker ikke over at bygget de bor eller jobber i kan ha et tilfluktsrom. Rommet blir kanskje brukt som lager, arkiv eller sykkelbod i hverdagen. Men i en krisesituasjon skal det raskt kunne ryddes, klargjøres og tas i bruk innen kort tid. Derfor er godt vedlikehold, riktig utstyr og jevnlig kontroll helt avgjørende for at rommet faktisk fungerer den dagen det trengs.

Når beredskap blir en mer aktuell del av hverdagen, ønsker flere å forstå hvordan disse rommene virker, hvilke krav som gjelder og hva som må gjøres for å holde dem i stand. Under ser vi nærmere på funksjon, ansvar og typiske tiltak for å sikre at et tilfluktsrom er trygt, dokumentert og klart til bruk. Et tilfluktsrom er ikke bare et vanlig rom med tykkere vegger. Byggtekniske krav, utforming og utstyr følger klare forskrifter.

Kort fortalt skal et godkjent tilfluktsrom:
– beskytte mot trykkbølger og rystelser
– gi en viss beskyttelse mot brann og varme
– redusere inntrenging av farlig røyk og gasser
– sikre tilførsel av filtrert luft
– ha nødlys og mulighet for kommunikasjon

Rommet må også være planlagt for rasjonell bruk. Når mange mennesker samles tett, blir luftkvalitet, hygiene, avfallshåndtering og ro i rommet viktige faktorer. God merking, enkle instrukser på veggen og tilgjengelig utstyr bidrar til at folk raskt forstår hva de skal gjøre.

Et tilfluktsrom har ofte en dobbelt funksjon. I daglig bruk fungerer det som lager, teknisk rom eller parkeringsareal. I en beredskapssituasjon skal det på kort tid ryddes og gjøres om til et sikkert oppholdssted. For å få til dette må løsninger, rutiner og utstyr være gjennomtenkt på forhånd.

Ansvar, krav og årlig kontroll av tilfluktsrom

Mange lurer på hvem som egentlig har ansvaret for tilfluktsrommet. Svaret er enkelt: eier eller forvalter av bygget har ansvaret for å holde rommet i forskriftsmessig stand. Det gjelder både borettslag, sameier, bedrifter og offentlige virksomheter.

Ansvaret handler blant annet om å:
– sørge for at rommet ikke bygges inn, deles opp eller skades
– passe på at tekniske installasjoner holdes ved like
– ha dokumentasjon på utførte kontroller og utbedringer
– sørge for at rommet kan ryddes og klargjøres innen fristen myndighetene krever

Myndighetene stiller krav om at tilfluktsrom skal kunne tas i bruk innen 72 timer. For å klare dette i praksis trenger eier tydelige planer og faste rutiner.

Det innebærer ofte:
– årlig inspeksjon av rom, dører, ventiler, nødlys og øvrig utstyr
– kontroll av forseglinger, tetthet og funksjon på ventilasjon
– vurdering av korrosjon, fukt og slitasje på konstruksjonen
– oppdatering av merking, skilt og brukerveiledning

Mange velger å bruke fagfolk til dette arbeidet. En uavhengig kontroll gir en tydelig rapport på hva som fungerer, hva som bør utbedres, og hvor det finnes avvik fra dagens krav. Slik får eier et klart bilde av status og kan planlegge nødvendige tiltak over tid, i stedet for å oppdage store problemer når en hendelse allerede er i gang.

Et viktig poeng er at selv om kravet om å bygge nye tilfluktsrom ble stoppet i 1998, gjelder vedlikeholdsplikten for de rommene som finnes. De representerer en betydelig nasjonal ressurs, og god forvaltning gjør at de fortsatt kan beskytte millioner av mennesker om det blir nødvendig.

En aktør som har kompetanse på kontroll, vedlikehold og oppgradering av tilfluktsrom over hele landet, er tilfluktsrom-beredskap.no. De kan bidra med både faglig vurdering, praktisk arbeid og dokumentasjon som viser at rommet er klart til bruk når det virkelig gjelder.